Forfatter

Sabine Kaiser
Henriette Kyrrestad Strøm

Utgave

Årgang 2018, utgave 1 nr 1
ISSN: 1893-9910
Publisert: 24.01.2018

Vedlegg

Søkestrategi SOC

Måleegenskaper ved den norske versjonen av Sense of Coherence (SOC)

Sense of Coherence (SOC)/Opplevelse av sammenheng ble utviklet av Antonovsky (1987) og består i originalversjonene av 29 spørsmål (SOC-29) og i en forkortet versjon av 13 spørsmål (SOC-13). SOC-13 er oversatt til norsk og alderstilpasset til barn og unge av Torsheim og Wold i 1998. Det foreligger ikke en norsk versjon av SOC-29 og denne artikkelen handler derfor kun om SOC-13. Det finnes rettighetshavere til SOC, men det stilles ingen kompetansekrav til administrering av testen. SOC kan beskrives som en indre holdning til hvordan folk ser på livet og i hvilken grad de opplever at stimuli de blir konfrontert med er begripelig, håndterbar og meningsfull, hvilket utgjør de tre skalaene. Det anbefales å anvende total skår. Høye skårer betyr høy opplevelse av sammenheng og er derfor ønskelig. Det tar omtrent 10–15 minutter å svare på SOC-13.

Søket resulterte i 12 norske og 13 danske og svenske inkluderte studier, men studiene brukte ulike versjoner av SOC-13.

Indre konsistens i form av Cronbach`s alfa var god for totalskåren av SOC-13 for de norske studiene. Begrepsvaliditet ble støttet gjennom konfirmerende faktoranalyse.

Fremtidige studier anbefales å anvende en standardisert versjon av SOC-13 og det bør utvikles et norsk normgrunnlag for måleinstrumentet.

English abstract

Kaiser, S. & Strøm, H. K. (2018). Psychometric properties of the Norwegian version of Sense of Coherence [SOC-13]. PsykTestBarn, 1:1.

Description. Sense of Coherence (SOC) was developed by Antonovsky (1987) and consists in its original version of 29 questions (SOC-29) and in a short version of 13 questions (SOC-13). SOC-13 was translated into Norwegian and age-adapted to children and adolescents by Torsheim and Wold in 1998. There is no Norwegian version of SOC-29 and therefore only SOC-13 is described. SOC is copyright-protected, but there are no specific qualifications required for administering the test. SOC can be described as an inner attitude of how people look at life and to what extent they experience that the stimuli they are confronted with are understandable, manageable, and meaningful, which constitute the three scales. It is recommended to use the total score. High scores mean high sense of coherence and are desirable. It takes about 10–15 minutes to answer the questions for SOC-13.

Literature search. The search resulted in 12 Norwegian and 13 Danish and Swedish included studies. Those studies used different versions of SOC-13.

Psychometrics. Internal consistency in the form of Cronbach's alpha was good for the overall score of SOC-13 for the Norwegian studies. Validity was supported through confirmatory factor analysis.

Conclusion. Future studies should use the same standardized version of SOC-13 and Norwegian norms should be developed.

html Full tekst (HTML)     PDFSOC

Innledning

Spørreskjemaet Sense of Coherence (SOC), som på norsk oversettes til Opplevelse av sammenheng, er en skala som ble utviklet av Aaron Antonovsky (1983). Den ble først publisert i boken Unraveling the mystery of health: How people manage stress and stay well (1987). Skalaen er basert på teorien om salutogenese som ser på helse som en kontinuum fra syk til sunn og fokuserer på faktorer som holder folk frisk (Antonovsky, 1979). SOC er definert som "en global orientering som uttrykker i hvilken grad man har en gjennomgripende, varig dynamisk følelse av tillit til at: (1) de stimuli som stammer fra ens interne og eksterne miljøer er strukturerte, forutsigbare, og forklarlige; (2) ressurser er tilgjengelige for å imøtekomme kravene som stilles av disse stimuli; og (3) disse kravene er utfordringer som er verd investering og engasjement" (Antonovsky, 1987, s. 19, forfatternes oversettelse).

SOC måler helse og velvære og kan brukes blant en rekke av grupper for eksempel blant kliniske eller friske grupper, i arbeid eller til forskningsformål, men er ikke et klinisk måleinstrument. Det er et spørreskjema som kan fylles ut av respondenten eller gjennom intervju (Antonovsky, 1993).

De to originalutgavene av måleinstrumentet SOC består av henholdsvis 29 spørsmål (SOC-29) og 13 spørsmål (SOC-13). Begge versjonene besvares på en syv-punkt skala med ulike svaralternativer (f.eks. fra 1 = har aldri den følelsen til 7 = har alltid den følelsen). De 29 spørsmålene fra SOC-29 er fordelt på tre skalaer hvorav elleve spørsmål utgjør skalaen begripelighet, ti spørsmål måler håndterbarhet og åtte spørsmål meningsfullhet. For å beregne den totale sumskåren må skårer på 13 testledd, som er formulert negative, reverseres. Av de 13 spørsmålene fra SOC-13 måler fem spørsmål begripelighet, fire spørsmål håndterbarhet og fire spørsmål meningsfullhet. Skårene på totalt fem spørsmål av SOC-13 må reverseres for å kunne regne ut totalskåren. Sumskåren kan variere fra 13 til 91 for SOC-13 og fra 29 til 203 for SOC-29. Høye skårer på SOC betyr høy opplevelse av sammenheng. Det tar omtrent 15–20 minutter for å svare på alle spørsmålene i SOC-29 og 10–15 minutter for å besvare SOC-13 (Antonovsky, 1987, 1993).

Torsheim & Wold (1998)har alderstilpasset den norske versjonen av SOC-13. Svarskalaen ble endret fra en syv-punkt skala til en fem-punkt skala. Forfatterne skriver at SOC-13 ikke er sensitiv for endring i svarkategori basert på tidligere forskning, men de nevner ingen kilder til dette. I tillegg ble to spørsmål fra originalversjonen SOC-13 fjernet fordi de ikke passet for ungdom (spørsmål 4 og spørsmål 11). Disse ble erstattet med to andre spørsmål fra SOC-29. Spørsmål fire ble endret fra «Frem til nå har livet hatt: ingen klare mål eller mening i det hele tatt…vs…helt klare mål og meninger» ble endret til «Hvor godt tror du at du vil like tingene du kommer til å gjøre i fremtiden?». Spørsmål elleve ble endret fra «Når noe har skjedd, bruker du generelt…å overestimere eller underestimere viktighetene av det…vs…du så ting i riktig proporsjon» ble endret til «Hvor ofte føler du at du ikke henger med på det som skjer rundt deg». Noen enkeltord ble omskrevet og forkortet for å tydeliggjøre meningen i språket. Oversettelsesprosessen fra engelsk til norsk er ikke beskrevet i artikkelen, men ifølge Bente Wold ble SOC-13 oversatt og tilbakeoversatt til originalspråket. Torsheim og Wold (1997)utførte en pilotstudie av den reviderte versjonen av SOC-13 og fant god indre konsistens (Cronbach`s alfa = 0,84) og de rapporterte at kriterievaliditeten var sammenlignbar med originalversjonen av SOC-13.

Vi fant ikke en oversatt norsk versjon av SOC-29 gjennom våre søk. Det foreligger ikke kompetansekrav til administrering av SOC. Rettigheter til å anvende instrumentet kan søkes ved å kontakte Dr. Avishai Antonovsky, Professor Bengt Lindstrøm i Norge eller Professor Monica Eriksson i Sverige (http://www.salutogenesis.hv.se/eng/soc_questionnaire.19.html).  

I tillegg til originalutgavene SOC-29 og SOC-13 beskrives det i en kunnskapsoppsummering at det finnes rundt 15 ulike versjoner av SOC spørreskjemaet (Eriksson & Lindstrom, 2005)som for eksempel SOC-3, som består av tre spørsmål og SOC-9 som består av ni spørsmål. Denne artikkelen omhandler kun originalversjonen SOC-13 da det ikke foreligger en norsk versjon av SOC-29.

Antonovsky (1993)har i en studie sammenfattet de psykometriske egenskapene for originalutgavene (SOC-29 og SOC-13). Disse ble funnet i 20 ulike land. For SOC-13 varierte indre konsistens mellom 0,74 og 0,91 som rapportert i fem publiserte artikler, mellom 0,78 og 0,84 i fire doktoravhandlinger og mellom 0,74 og 0,84 i syv upubliserte artikler. En systematisk kunnskapsoppsummering med 127 studier, som besto av voksne deltakere, viste at mellom året 1992 og 2003 var den indre konsistens i form av Cronbach’s alfa for SOC-13 mellom 0,70 og 0,92 (Eriksson & Lindstrom, 2005). For SOC-13 var test-retest korrelasjon etter seks måneder 0,77 som rapportert i en publisert artikkel (Antonovsky, 1993).

Antonovsky (1993)har konkludert med at begrepsvaliditet er godt dokumentert. I testens utviklingsarbeid ble teorien bak SOC forankret slik at hvert spørsmål måler kun ett aspekt av SOC´s tre skalaer. For å belyse begrepsvaliditeten ser Antonovsky (1993)på ulike korrelasjoner mellom SOC og andre variabler som har blitt brukt i publiserte artikler. De fleste korrelasjoner var signifikante og den sterkeste positive sammenhengen ble funnet mellom SOC og variabler som er del av kategoriene generelle oppfatninger av seg selv og miljøet (r = 0,11 til 0,63) og helse og velvære (r = 0,12 til 0,76). Antonovsky (1993)presenterte også gjennomsnitt og standardavvik fra små grupper og ulike land, hovedsakelig fra USA og Israel. I henhold til teorien fant ulike studier som analyserte faktorstrukturen til SOC støtte for en én faktorløsning. Selv om SOC består av tre skalaer (begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet) brukes den total skåren for SOC oftest. Eriksson og Lindstrom (2005)konkluderte i sin kunnskapsoppsummering at SOC er et reliabelt og valid spørreskjema som kan brukes i flere kulturer. Deres studier var hovedsakelig basert på voksne deltakere.  

 

Metode

Bibliotekar Sølvi Biedilæ ved Regionsenteret for barn og unges psykiske helse, helseregion Øst og Sør, søkte etter dokumentasjon på testens psykometriske egenskaper i databasene, PsycINFO, Medline, Embase, Cochrane Library, Oria (BIBSYS), Norart, SveMed+, PubMed, CRIStin.no, NORA.no, Forskningsdatabasen.dk og Swepub. Søkedato: 01.02.2017. Søkestrategien er tilgjengelig på http://www.psyktestbarn.no/CMS/ptb.nsf/pages/soc-sense-of-coherence. Forfatterne av artikkelen kontaktet også førsteforfattere av inkluderte artikler, samt oversetterne av SOC, for å identifisere dokumentasjon som eventuelt ikke ble fanget opp av det systematiske søket.

Vi inkluderte alle publikasjoner av studier som har undersøkt og rapportert minst ett av følgende i skandinaviske utvalg:

  • normdata for testen
  • reliabilitet: indre konsistens, test-retest, interrater og endringssensitivitet
  • validitet: samsvar med liknende testskårer, samsvar med referansestandard eller annet kriterium, og/eller faktorstruktur

I tillegg, og kun for norske versjoner av SOC-13, inkluderte vi publikasjoner som rapporterte gjennomsnittsskårer og forekomster for henholdsvis generelle populasjoner og kliniske undergrupper.

Begge forfatterne gikk gjennom sammendragene til alle identifiserte publikasjoner, uavhengig av hverandre, etter at dubletter var fjernet. Alle publikasjoner som kunne virke relevante ble bestilt inn i fulltekst, og prosessen over ble gjentatt for fulltekstrapportene.

Begge forfatterne vurderte normering, validitet og reliabilitet, uavhengig av hverandre, ved hjelp av en tilpasset versjon av Test review form and notes for reviewers (European Federation of Pscyhologists’ Association EFPA, 2013).

 

Resultater

Litteratursøk

Norsk søk

Etter fjerning av duplikater var det totalt 1146 referanser i det norske søket. Av de totalt 1146 referansene ble 1060 ekskluderte etter gjennomgang av tittel og sammendrag. Totalt 86 fulltekster ble vurdert for det norske søket. Av disse 86 fulltekstene ble 70 ekskluderte. De fleste artiklene ble ekskludert på bakgrunn av at de: undersøkte voksne (K = 30); var eksamensarbeider (K = 15); manglet data (K = 7); var kunnskapsoppsummeringer (K = 5); omfattet ikke skandinavisk utvalg (K = 5); var sammenfatninger av doktorgradsavhandlinger (K = 5) eller var studier som benyttet kvalitative design (K = 3). Totalt tolv studier med norske utvalg ble inkludert. I tillegg fant vi to relevante svenske studier i det norske søket (Persenius, Rystedt, Wilde-Larsson & Baath, 2015; Simonsson, Nilsson, Leppert & Diwan, 2008). Førsteforfattere av de inkluderte publikasjonene i det norske litteratursøket ble kontaktet og spurt om de hadde kjennskap til relevant litteratur. Dette resulterte ikke i flere treff.

Alle de tolv norske inkluderte studiene er beskrevet i Tabell 1. Moksnes publiserte totalt syv artikler på grunnlag av to utvalg. Torsheim, Aarø og Wold (2001)og Natvig, Hanestad og Samdal (2006)brukte det samme representative utvalg av elever mellom 11 og 15 år. Utvalgsstørrelsen var lavere hos Natvig, Hanestad og Samdal (2006) fordi de kun brukte data fra elever som hadde fullstendig informasjon på alle variabler. Tre studier brukte svarkategorier som rangerte fra en til fem istedenfor fra en til syv (Johnsen, Soviknes & Torsheim, 2001; Natvig m. fl., 2006; Torsheim m. fl., 2001)og disse studiene er det ikke inkludert gjennomsnittsverdier for. I tre av de tolv inkluderte norske studiene anvendte Torsheim og Wold (1998)sin oversettelse av SOC-13 (Johnsen m. fl., 2001; Natvig m. fl., 2006; Torsheim m. fl., 2001), mens de resterende studiene anvendte ulike versjoner av SOC-13 hvor forfatterne selv har oversatt instrumentet.

Svensk og dansk søk

Etter fjerning av duplikater var det totalt 1548 treff for det svenske og danske søket. Av disse ble 1448 ekskluderte etter gjennomgang av tittel og sammendrag. Totalt ble 100 fulltekster vurdert hvorav 83 ble ekskluderte. Majoriteten av ekskluderte studier ble begrunnet i at de undersøkte voksne (K = 38); manglet relevant data (K = 16); brukte ikke skandinavisk utvalg (K = 8); sammenfatninger av doktorgradsavhandlinger (K = 6); var konferanse innlegg (K = 4); var eksamensoppgaver (K = 4) eller studier som brukte en annen versjon av SOC-spørreskjemaet enn SOC-13 (K = 8) (Berntsson & Gustafsson, 2000; Verkooijen, Nielsen & Kremers, 2008; Wurtz, Fonager & Mortensen, 2015). Tre artikler ble ekskludert fordi det var overlapp i utvalget som også var i andre inkluderte artikler. Artikkelen som var mest informativ ble da inkludert. Totalt 13 artikler ble inkludert fra det svenske og danske søket. Studiene er beskrevet i Tabell 2. Totalt to studier hadde en mindre utvalgsstørrelse enn 100 deltakere og er derfor ikke beskrevet i tabellen (Forinder, Lof & Winiarski, 2005; Riad, Brostrom & Langius-Eklof, 2013).

 

Tabell 1. Norske inkluderte studier.

Referanse

Design

Populasjon

N (svarprosent)

Mål

Rapporterte egenskaper, verdier

Gabrielsen, Watten og Ulleberg (2013)

Tverrsnitt

Ungdom i skole (alder mellom 15–19 år, median = 17 år)

244

SOC-13, total og verdier for meningsfullhet

Gjennomsnitt og standardavvik, indre konsistens, begrepsvaliditet

Ungdom psykiatriske pasienter (14–18 år, median alder 16 år)

54

Johnsen m. fl. (2001)1

Longitudinell

Elever fra 8. til 10. klassetrinn (gjennomsnittsalder ved første måling mellom 13,5 år (8.klasse) til 15,5 år (10.klasse)

785 (71 %)

SOC-13, total

Begrepsvaliditet, test-retest reliabilitet

Moksnes, Espnes og Haugan (2014); Moksnes, Espnes og Lillefjell (2012); Moksnes, Rannestad, Byrne og Espnes (2011)

Tverrsnitt

Barn i skole, (alder mellom 13–18 år, gjennomsnittsalder 15,6 år)

1183 (98 %)

SOC-13, total

Gjennomsnitt og standardavvik, indre konsistens, begrepsvaliditet

Moksnes og Haugan (2015); Moksnes og Lazarewicz (2016); Moksnes, Lohre og Espnes (2013)

Tverrsnitt

Barn i skole (alder mellom 13–18 år, gjennomsnittsalder 15,0 år)

1239 (67 %)

SOC-13, total

Gjennomsnitt og standardavvik, indre konsistens, reliabilitet, begrepsvaliditet

 

 

Tverrsnitt

Bruker de to samme utvalg som Moksnes 2011 og 2013

1183 & 1239

SOC-13, total og verdier for de enkelte skalaene

Gjennomsnitt og standardavvik, indre konsistens, reliabilitet, begrepsvaliditet,

Natvig m. fl. (2006)1

Tverrsnitt

Representativ utvalg av elever (alder 11, 13 og 15 år)

4116 (78 %)

SOC-13, total

Gjennomsnitt og standardavvik, indre konsistens

Torsheim m. fl. (2001)1

Tverrsnitt

Samme utvalg som Natvig (2006), som har kun brukt personer med fullstendig data

5026

SOC-13, total

Indre konsistens, test-retest reliabilitet, begrepsvaliditet

Øien (2009)

Tverrsnitt

Elever ved en videregående skole (alder 16 og 17 år)

261 (88 %)

SOC-13, total og verdier for de enkelte skalaene

Gjennomsnitt og standardavvik, Indre konsistens, begrepsvaliditet

Note. Total = alle tre skalaene i SOC. 1Studiene som brukte skalering fra 1 til 5 istedenfor 1 til 7 for å måle SOC-13.

 

 

Tabell 2. Svenske og danske inkluderte studier (N > 100).

Referanse

Design

Populasjon

N (svarprosent)

Mål

Rapporterte egenskaper, verdier

Andersen, Labriola, Andersen, Lund og Hansen (2015)

Kohortstudie

Dansk ungdom (15 år og fulgt opp etter 3 år)

3054 (83 %)

SOC-13 (kun meningsfullhet skala)

Gjennomsnitt, standardavvik, indre konsistens og kriterievaliditet

Axelsson, Andersson, Hakansson og Ejlertsson (2005)

Tverrsnitt

Svenske ungdommer i videregående opplæring (median alder 18 år)

551 (91 %)

SOC-13, total

Indre konsistens og kriterievaliditet

 

Hagquist og Andrich (2004)

Tverrsnitt

Svenske ungdommer i andre år på videregående (17–18 år)

868 (84 %)

SOC-13, total

Konstrukt validitet (Rach-modelling)

 

Kastbom, Sydsjo, Bladh, Priebe og Svedin (2016)

Tverrsnitt

Representativ utvalg av svenske ungdommer (18 år)

3380 (61 %)

SOC-13, total

Indre konsistens

 

Koushede og Holstein (2009)

Tverrsnitt

Danske ungdommer i 7. og 9. klasse (gjennomsnittsalder 13,6 år og 15,6 år)

1374 (93 %)

SOC-13, total

Indre konsistens

Kristensson og Ohlund (2005)

Tverrsnitt

Svenske ungdommer på videregående (16–21 år)

253

SOC-13, total

Gjennomsnitt, standardavvik, begrepsvaliditet

 

Myrin og Lagerstrom (2008)

Tverrsnitt

Svenske ungdomsskoleelever i 8. klassetrinn

383 (77 %)

SOC-13, total

Gjennomsnitt og standardavvikregresjonsanalyser

Nielsen og Hansson (2007)

Tverrsnitt

Danske ungdommer (13 til 18 år, gjennomsnittsalder var 14,85 år)

3258 (81 %)

SOC-13, total

Gjennomsnitt og standardavvik indre konsistens

Nilsson m. fl. (2015)

Tverrsnitt

Svenske voldtektsofre (13 til 17 år, gjennomsnittsalder 15,4 år)

79

SOC-13, total

Gjennomsnitt og standardavvik, indre konsistens, begrepsvaliditet

Svenske ungdommer (15 til 17 år, gjennomsnittsalder 16,41 år)

154

Persenius m. fl. (2015)

Longitudinell1

Svenske ungdom og unge voksne med epilepsi (alder mellom 13 til 22 år på baseline undersøkelse)

151 (78 %)

SOC-13, total

Gjennomsnitt, standardavvik, indre konsistens, begrepsvaliditet

Simonsson m. fl. (2008)

Tverrsnitt

Svenske elever (alder 16 og 19 år)

3998 (78 %)

SOC-13, total

Gjennomsnitt, standardavvik, indre konsistens, begrepsvaliditet

Note. Total = alle tre skalaene i SOC. 1Kun baseline resultater anvendes med hensyn til deltakernes aldersutvikling.

 

 

Middelverdier i ulike undergrupper

Tabell 3 presenterer gjennomsnittsverdier og standardavvik til totalskåren av SOC-13 og til de tre skalaene for fem norske utvalg. Laveste gjennomsnittskåren for totalskår (N = 54, gjennomsnitt = 44,02, SA = 10,11) var i et utvalg med pasienter fra en ungdomspsykiatrisk avdeling (Gabrielsen m. fl., 2013). Gjennomsnittsskårer på SOC-13 og på skalaen meningsfullhet var signifikant lavere i den kliniske pasientgruppen enn sammenlignet med den friske gruppen. Høyeste totalskårer (N = 1183, gjennomsnitt = 62,97, SA = 11,92) ble funnet blant skolebarn (Moksnes & Haugan, 2014).

 

Tabell 3. Gjennomsnitt (M) og standardavvik (SD) for ulike undergrupper i fem norske utvalg.

Referanse

Utvalg/gruppe

N

SOC-13

 Begripelighet

 Håndterbarhet

 Meningsfullhet

M

SD

M

SD

M

SD

M

SD

Gabrielsen m. fl. (2013)

Ungdom i skole (alder mellom 14–19 år)

244

53,60

10,13

 

 

 

 

17,69

3,90

Ungdoms psykiatriske pasienter avdeling

54

44,02

10,11

 

 

 

 

14,96

4,15

Moksnes og Haugan (2014)

Barn i skole

1183

62,97

11,92

22,85

5,34

19,49

4,45

20,63

4,28

Barn i skole

1168

59,19

12,47

21,52

5,53

18,12

4,59

19,72

4,54

Øien (2009)

Elever ved en videregående skole

261

57,72

12,55

20,82

5,23

17,89

4,83

19,01

3,85

 

Tabell 4 presenterer middelverdier og standardavvik til totalskåren av SOC-13 for gutter og jenter og ulike aldersgrupper basert på norske artikler. Flere studier fant at jenter hadde signifikant lavere skårer på SOC-13 enn gutter (Moksnes m. fl., 2012; Moksnes & Lazarewicz, 2016; Natvig m. fl., 2006; Øien, 2009). Tre studier rapporterte at yngre studenter skåret signifikant høyere på SOC-13 enn eldre (Moksnes m. fl., 2012; Moksnes & Lazarewicz, 2016; Natvig m. fl., 2006). Størst kjønnsforskjell i SOC-13 fant Moksnes m. fl. (2012)for elever i alder mellom 15 til 16 år sammenlignet med 13 til 14 og 17 til 18 år gamle. Moksnes m. fl. (2012)utførte hierarkiske multiple regresjonsanalyser for å undersøke sammenhengen mellom de uavhengige variablene kjønn, alder og SOC med de to utfallsvariablene depresjon og angst. Forfatterne fant signifikante interaksjoner mellom kjønn og SOC-13 for depresjon og angst, og sammenhengen var i begge tilfeller sterkere for jenter enn for gutter. Moksnes m.fl. (2012) konkluderer med at jenter kan oppleve livet som mindre koherent enn gutter og er derfor mer sårbare for en negativ helseutvikling. Øien (2009)fant at SOC-13 er sterkere assosiert med helserelatert livskvalitet blant jenter enn for gutter.

 

Nesten alle svenske studier som undersøkte kjønnsforskjeller i SOC rapporterte lavere gjennomsnittsskår for SOC-13 for jenter enn for gutter (Koushede & Holstein, 2009; Kristensson & Ohlund, 2005; Myrin & Lagerstrom, 2008; Nielsen & Hansson, 2007; Simonsson m. fl., 2008). Kun en artikkel rapporterer at det var ikke noen kjønnsforskjeller i gjennomsnittskårer av SOC-13 (Nilsson m. fl., 2015).

 

Tabell 4. Gjennomsnitt (M) og standardavvik (SD) for kjønn og ulike aldersgrupper i norske utvalg.

Referanse

Utvalg/gruppe

Kjønn/Alder

SOC-13

M

SD

df

statistikk

Moksnes m. fl. (2011)

Barn i skole (N = 1177)

Gutter

(n = 571)

64,67

11,77

 

 

1175

 

 

t-verdi = -3,68***

Jenter

(n = 606)

62,13

11,75

Moksnes og Lazarewicz (2016)

Barn i skole (N = 1239)

13–14 år

60,63

12,51

 

2,11

 

 

F-verdi = 5,45***

15–16 år

57,88

13,04

17–18 år

59,96

11,45

Øien (2009)

Elever ved en videregående skole (N = 261)

Gutter (n= 72)

60,44

11,56

259

 

 

t-verdi = 2,17*

 

Jenter (n = 189)

56,68

12,83

Note. Utvalgsstørrelse for aldersgruppe i Moksnes og Lazarewicz (2016) er ikke oppgitt. * p 0.05; *** p 0.001.

 

Normer

Det finnes ingen norske normer for SOC-13. Det nærmeste normgrunnlaget som ble identifisert i dette søket var i en dansk studie som inkluderte kommuner. Disse ble delvis randomisert etter gitte kriterier (Nielsen & Hansson, 2007). Studien inkluderte 3258 ungdommer i alderen 15 år. Totalskåren for SOC-13 var i gjennomsnitt for gutter 65,3 (SA = 11,6, N = 1516) og 61,1 (SA = 12,5, N = 1742) for jenter.

Reliabilitet

Indre konsistens i form av Cronbach’s alfa ble rapportert i fem norske utvalg og var god i samtlige. For totalskåren av SOC-13 varierte Cronbach’s alfa mellom 0,80 (Gabrielsen m. fl., 2013)og 0,86 (Øien, 2009). Cronbach’s alfa for de tre delskalaene av SOC-13 ble rapportert i to utvalg og varierte mellom 0,61 til 0,70, dvs. inadekvat (Moksnes & Haugan, 2014). I tillegg rapporterte Gabrielsen m. fl. (2013)Cronbach’s alfa til skalaen meningsfullhet som var 0,59, altså ikke adekvat. Moksnes og Haugan (2014)rapporterte også composit reliabilitet (Hair, Black & Babin, 2009)som varierte mellom 0,65 og 0,70 for de 3 skalaene basert på et utvalg med 1183 ungdommer og som var 0,85 for totalskåren av SOC-13 i den andre utvalget med 1239 ungdommer (Moksnes & Haugan, 2015). Test-retest reliabilitet for totalskåren til SOC-13 ble rapportert i Torsheim m. fl. (2001)til å være 0,78, altså god, men studien oppga ikke tidsintervallet. Johnsen m. fl. (2001)rapporterte små forskjeller i gjennomsnittskåren på SOC-13´s tre faktorer over to måletidspunkter.

Den indre konsistensen i form av Cronbach`s alfa til de svenske studiene varierte fra å være ikke adekvat til god for SOC-13 og var mellom 0,51 (Persenius m. fl., 2015)og 0,87 (Forinder m. fl., 2005). I tillegg rapporterte