Forfatter

Hege Kornør
Sonja Heyerdahl

Utgave

Årgang 2017, utgave 1 nr 1
ISSN: 1893-9910
Publisert: 09.02.2017

Vedlegg

Søkestrategi SDQ-P
Vedlegg 1 ekskluderte publikasjoner
Vedlegg 2 selekterte utvalg

Måleegenskaper ved den norske versjonen av Strengths and Difficulties Questionnaire, foreldrerapport (SDQ-P)

Strengths and Difficulties Questionnaire (SDQ) er et sett spørreskjema for utfylling av foreldre, lærere og barn ≥ 11 år. SDQ ble opprinnelig utgitt på engelsk av Robert Goodman i 1997. I 1999 kom de norske versjonene, basert på en oversettelse og tilbakeoversettelse ved Einar Heiervang og kolleger. Robert Goodman eier rettighetene til testen. Foreldreversjonen (SDQ-P) har 25 ledd fordelt på fem delskalaer. Det er et skjema som skal fylles ut av foreldre for å kartlegge psykiske helse, vennerelasjoner og prososial atferd hos barn i alderen 4-17 år. Det tar noen få minutter å fylle ut. Forskere, klinikere og pedagoger kan administrere og tolke SDQ-P.

Våre systematiske søk etter dokumentasjon for måleegenskapene ved den norske versjonen av SDQ-P førte til 408 unike treff, hvorav 66 publikasjoner fra 34 studier ble inkludert. I alt 35 av publikasjonene rapporterte fra store befolkningsstudier i Akershus, Bergen, Trondheim, Bodø, Østfold, Romsdal, Oslo og andre deler av landet.

De store befolkningsstudiene bidro med regionale normdata for barn og ungdom i alderen 4-19 år. I tre av studiene undersøkte forskerne faktorstrukturen til SDQ-P, og fire studier og to delstudier rapporterte verdier for diagnostisk nøyaktighet. Gruppesammenlikninger mellom selekterte utvalg og referansegrupper belyste også validiteten ved instrumentet, spesielt resultater for ulike diagnostiske grupper. Tre studier undersøkte også samsvaret mellom SDQ-P-skårer og skårer på andre, tilsvarende instrumenter. Vi fant mål på indre konsistens (Cronbachs alfa) i 21 av de inkluderte artiklene.

SDQ-P har regionale normdata, men nasjonale data mangler. Forventede gruppeforskjeller og konfirmatoriske faktoranalyser støtter opp under instrumentets begrepsvaliditet. Tre av skalaene hadde utilfredsstillende indre konsistens. Evnen til å fange opp barn med en psykiatrisk diagnose synes å være ganske god. Likevel er ikke den diagnostiske nøyaktighet så god at SDQ-P kan anbefales som universelt screening-instrument. Den norske versjonen av SDQ-P kan være egnet til å screene for psykiatriske diagnoser i selekterte utvalg med risiko for psykiske helseproblemer.

English abstract

Kornør, H. & Heyerdahl, S. (2017). Psychometric properties of the Norwegian version of Strengths and Difficulties Questionnaire, parent report (SDQ-P). PsykTestBarn, 1:1.

Strengths and Difficulties Questionnaire (SDQ) is a set of parent-, teacher- and youth-reported questionnaires originally published in English by Robert Goodman in 1997. The Norwegian versions were published in 1999, based on a translation and back-translation by Einar Heiervang and colleagues. Robert Goodman holds the copyright. The parent version (SDQ-P) contains 25 items organised in five subscales. It is a parent report form to assess mental health, peer relations and prosocial behaviour in children aged 4-17 years. Completion takes a few minutes. Clinicians and teachers can administer and interpret SDQ-P scores.

Our systematic searches for psychometric evidence for the Norwegian SDQ-P version identified 408 unique references, of which 66 publications from 34 studies were included. Thirtyfive publications were reports from large population-based studies in Akershus, Bergen, Trondheim, Bodø, Østfold, Romsdal, Oslo and other parts of the country.

The large population-based studies contributed with regional norm data for children and adolescents aged 4 to 19. Researchers assessed the SDQ-P factor structure in three studies, and four studies and two substudies reported diagnostic accuracy data. Group comparisons between selected samples and reference groups also addressed the instrument’s validity, especially data for various diagnostic groups. Three studies examined the agreement between SDQ-P scores and scores from other, corresponding instruments. We identified measures of internal consistency (Cronbach’s alpha) in 21 of the included publications.

The SDQ-P has regional norms, but there is a lack of national data. Expected group differences and confirmatory factor analyses support the construct validity of the instrument. Three scales have inadequate internal consistencies. The ability to detect children with a psychiatric diagnosis seems to be quite good. Still, the diagnostic accuracy is not sufficiently good to recommend the SDQ-P as a universal screening instrument. The Norwegian version of the SDQ-P may be appropriate for screening for psychiatric diagnoses in selected populations with high risk of mental health problems.

html Full tekst (HTML)     PDFSDQ P Strenghts-and-difficulties-questionnaire-parent-report

Innledning

Strengths and Difficulties Questionnaire (SDQ) (http://www.sdqinfo.org/) er utviklet av Robert Goodman (1997).  SDQ ble oversatt til norsk av Einar Heiervang, Irene Elgen og Sonja Heyerdahl, og tilbakeoversatt av Melanie Young i 1999. På norsk heter instrumentet Sterke og svake sider, men vi vil i denne sammenhengen referere til det som SDQ.

SDQ er et kortfattet spørreskjema, laget for å kartlegge psykisk helse, vennerelasjoner og prososial atferd hos barn og unge. Det tar noen få minutter å fylle ut. Hovedskjemaet har 25 ledd (5 delskalaer med 5 ledd i hver). Det er fire problemskalaer: Atferdsproblemer, Hyperaktivitet – oppmerksomhetsproblemer, Emosjonelle symptomer og Venneproblemer. I tillegg er det en skala som kartlegger prososial atferd. Man angir om utsagnene i skjema stemmer for barnet (0-stemmer ikke, 1-stemmer delvis eller 2-stemmer helt). Skårene summeres for hver delskala, og de fire problemskalaene summeres til en skåre for totale vansker. Man kan også summere skala for emosjonelle symptomer og venneproblemer til en internaliserende skåre og skala for atferdsproblemer og hyperaktivitet-oppmerksomhetsproblemer til en eksternaliserende skåre (Goodman, Lamping & Ploubidis, 2010). Dette er særlig relevant i utvalg med relativt lite problemer. Når man undersøker barn med psykiske lidelser og/eller høye SDQ-skårer, kan det være en fordel å  bruke de fem delskalaene (Goodman et al., 2010).

Omfang av psykiske vansker gir ikke alltid et godt bilde av plagenes alvorlighet og barnets funksjonsnivå. I et kort tilleggsskjema («impact supplement») kartlegges om barnet har vansker som man oppfatter som et problem, og hvilken betydning disse har for barnet og familien. Man spør man om barnet har vansker med følelser, konsentrasjon, oppførsel eller med å komme overens med andre mennesker (Goodman, 1999). I så fall spørres om varighet av problemene og hvordan vanskene virker inn på barnets liv (fem spørsmål). Tre av spørsmålene som angir vanskenes innvirkning på barnets/ungdommens liv (0-ikke i det hele tatt, 0-bare litt, 1-en god del, 2-mye), kan summeres til en skåre for vanskenes innvirkning («Impact»).  

Foredreversjonen (SDQ-P) var beregnet for barn/ungdom i alderen 4-16 år (Goodman, 1997). Aldersspennet er senere utvidet til 4-17 år (http://www.sdqinfo.org/). Det er også en versjon for barn  i alderen 2-4 år. SDQ-P inngår i kartleggingspakken Development and Well-Being Assessment (DAWBA; Goodman, Ford, Richards, Gatward & Meltzer, 2000), som finnes både i papir- og elektronisk versjon. Spørreskjema foreligger også i lærerversjon (SDQ-T) for aldersgruppen 4-17 år, samt i selvrapportversjon (SDQ-S) for barn/ungdom 11-17 år (Goodman, 1999). Det foreligger også en egen versjon for oppfølging etter behandling. Denne har med to spørsmål om behandlingen (Ford, Hutchings, Bywater, Goodman & Goodman, 2009).

Oversettelser

SDQ er brukt i svært mange studier, både internasjonalt og i Norge. Pr 2015 er SDQ oversatt til 77 språk. Spørreskjema på norsk kan lastes ned fra http://www.sdqinfo.org/. SDQ foreligger også som internettversjon http://www.youthinmind.info/, men skjema på internett til bruk for alle, finnes ikke på norsk. En elektronisk norsk versjon er integrert i DAWBA-intervjuet. CheckWare, et kommersielt firma som har laget en web-basert løsning for innsamling, skåring og rapportering av testresultater, tilbyr sine kunder SDQ som del av sin portefølje.  Britiske normer brukes for skåring.

Papirversjonen kan brukes fritt for ikke-kommersielle formål, men man må ha tillatelse fra Robert Goodman for å benytte skjemaet elektronisk og betale en mindre avgift for dette.

Skåring

http://www.sdqinfo.org/ er det informasjon om både håndskåring og elektronisk skåring (skåringssyntaks og internettbasert skåring). Fra 1.3.2017 er det etablert et nytt nettsted for elektronisk skåring http://admin.sdqscore.org/. Det beregnes en avgift for hver skåring.

Det er angitt grenseverdier for antatt avvikende skårer. Skåringsgrupperingene er litt endret fra 2014 og også grenseverdiene, som er basert på et større britisk normalmateriale. Skåre over ca. 95. persentilen er angitt som «svært høy», mellom ca. 90. og 95. persentilen som «høy», og skåre mellom ca. 80. og 90.persentilen er kategorisert som «lett forhøyet». Robert Goodman (2000)har også utviklet en algoritme som kombinerer problemskåre og «Impact»-skåre og som sammenfatter resultater fra ulike informanter. Algoritmen predikerer om barnepsykiatrisk diagnose er sannsynlig på grunnlag av resultatene. Når man bruker oppfølgingsversjonen av SDQ-P, er det en egen skåringsprosedyre som beregner «added value» av intervensjonen ved å kontrollere for forventet endring ved spontan bedring (basert på epidemiologiske data) (Ford et al., 2009).

Måleegenskaper internasjonalt

Mange internasjonale studier har undersøkt reliabilitet og validitet ved SDQ-P. Goodman (2001)fant at femfaktorstrukturen ble bekreftet i data fra et britisk epidemiologisk utvalg. Han vurderte den interne konsistens som tilfredsstillende, spesielt for Totale vansker (0,82) og «Impact»-skåren (0,85). For subskalaene var Cronbachs alfa varierende, fra 0,57 for Venneproblemer til 0,77 for Hyperaktivitet-oppmerksomhetsproblemer. SDQ-P-skårer over 90. persentilen predikerte klart økt sannsynlighet for uavhengig diagnostisert psykiatrisk lidelse (gjennomsnittlig odds ratio 15,7). Spesifisitet og negativ prediktiv verdi for prediksjon av psykiatrisk lidelse var høye, mens sensitivitet og positiv prediktiv verdi var vesentlig lavere ved disse grenseverdiene. Generelt hadde SDQ-P psykometriske egenskaper på nivå med SDQ-T (lærerrapport) og bedre  enn SDQ-S (selvrapport).

Achenbach og kolleger (2008)har oppsummert funn på psykometriske egenskaper for både SDQ og tilsvarende skjemaer i Achenbach System of Empirically Based Assessment (ASEBA) i en oversiktsartikkel. Stone og medarbeidere (2010)har rapportert psykometriske egenskaper SDQ-P og SDQ-T fra 48 studier med barn fra 4 til 12 år. Konklusjonen er at de psykometriske egenskapene for SDQ-P og SDQ-T er sterke, spesielt for lærer-versjonen. 

 

Metode

Vi søkte etter dokumentasjon på testens psykometriske egenskaper i databasene NORA, Norart, BIBSYS, SveMed+, CRIStin.no, Cochrane Library, PsycINFO, Medline, Embase og PubMed. Søkedatoer: april 2013, januar 2015 og november 2015. Søkestrategiene er tilgjengelig på http://www.psyktestbarn.no/CMS/ptb.nsf/pages/sdq-p. Vi kontaktet også førsteforfattere av inkluderte artikler, samt oversetterne av SDQ, for å identifisere dokumentasjon som eventuelt ikke ble fanget opp av det systematiske søket.

Vi inkluderte alle publikasjoner av studier som har undersøkt og rapportert minst ett av følgende i norske utvalg:

  • Normdata for testen
  • Reliabilitet: indre konsistens, test-retest eller endringssensitivitet
  • Validitet: samsvar med liknende testskårer, samsvar med referansestandard eller annet kriterium, og/eller faktorstruktur

I tillegg inkluderte vi publikasjoner som rapporterte gjennomsnittsskårer for henholdsvis generelle populasjoner og for kliniske og andre undergrupper.

Begge forfatterne gikk gjennom sammendragene til alle identifiserte publikasjoner, uavhengig av hverandre, etter at dubletter var fjernet. Alle publikasjoner som kunne virke relevante ble bestilt inn i fulltekst, og prosessen over ble gjentatt for fulltekstrapportene.

To forskere vurderte normering, validitet og reliabilitet, uavhengig av hverandre, ved hjelp av en tilpasset versjon av Test review form and notes for reviewers (European Federation of Pscyhologist Association (EFPA), 2008).

 

Resultater

Litteratursøk

De tre systematiske litteratursøkene etter dokumentasjon for den norske versjonen av SDQ-P identifiserte til sammen 408 unike publikasjoner. Av disse virket 160 relevante og ble bestilt i fulltekst. 64 publikasjoner oppfylte inklusjonskriteriene våre og ble inkludert. Vi ekskluderte de resterende 96 publikasjonene fordi de ikke rapporterte relevante data, rapporterte data fra ikke-norske utvalg, kun rapporterte data fra andre SDQ-versjoner enn foreldreversjonen, eller ikke hadde brukt SDQ i det hele tatt (Vedlegg 1).

Vi kontaktet også forskere knyttet til de største inkluderte studiene for å identifisere ytterligere relevant dokumentasjon. På den måten kom vi over to relevante publikasjoner, som vi inkluderte (Fevang, Hysing, Markestad & Sommerfelt, 2016; Van Roy, 2010). Vi inkluderte ikke dokumentasjon for svenske og danske versjoner av SDQ på grunn av det høye antallet inkluderte norske publikasjoner.

Inkluderte studier

De totalt 66 inkluderte publikasjonene rapporterte data fra til sammen 34 studier. 11 av de inkluderte studiene hadde generelle befolkningsutvalg (Tabell 1). De øvrige 23 studiene var mindre enkeltstudier fra selekterte utvalg (Tabell 2).

Studier med generelle befolkningsutvalg

Helseprofil for barn og ungdom i Akershus

Tverrsnittsundersøkelsen Helseprofil for barn og ungdom i Akershus ble inkludert med data fra fire artikler (Alfstad et al., 2011; Van Roy, Groholt, Heyerdahl & Clench-Aas, 2010; Van Roy, Kristensen, Groholt & Clench-Aas, 2009; Van Roy, Veenstra & Clench-Aas, 2008)og en doktorgradsavhandling (Van Roy, 2010).  Studiepopulasjonen var 43 248 skoleelever i alderen 8-19 år, hvorav 36 456 (84 %) ble inkludert. SDQ-P inngikk i datainnsamlingen i aldersgruppen 8-13 år, som inkluderte 18 622 deltakere. Av disse fikk forskerne inn 13 308 (71 %) komplette SDQ-P-skjemaer. De ulike artiklene rapporterte gjennomsnittsskårer fordelt på aldergrupper og kjønn, indre konsistens og faktoranalyser. Alle SDQ-P-skalaene ble brukt i dokumentasjonen. Forfatterne oppga ikke om det var mødre eller fedre som hadde fylt ut skjemaene.

To delstudier sammenliknet SDQ-P-skårer i den generelle populasjonen med undergrupper (barn med henholdsvis epilepsi og sosial angst) (Alfstad et al., 2011; Van Roy et al., 2009).

Barn i Bergen

Tjueen av de inkluderte artiklene rapporterte SDQ-P-data fra den longitudinelle befolkningsbaserte kohortstudien Barn i Bergen (Ekornås, Heimann, Tjus, Heyerdahl & Lundervold, 2011; Heiervang, Goodman & Goodman, 2008; Heiervang et al., 2007; Helland, Lundervold, Heimann & Posserud, 2014; Hoekstra, Lundervold, Lie, Gillberg & Plessen, 2013; Hysing, Elgen, Gillberg, Lie & Lundervold, 2007; Hysing, Elgen, Gillberg & Lundervold, 2009; Hysing, Sivertsen, Stormark, Elgen & Lundervold, 2009; Iversen, Jakobsen, Havik, Hysing & Stormark, 2007; Lundervold, Heimann & Manger, 2008; Munkvold, Lundervold, Lie & Manger, 2009; Munkvold, Lundervold & Manger, 2011; Paap et al., 2013; Posserud et al., 2008; Sandvik, 2007; Sanne, Torsheim, Heiervang & Stormark, 2009; Sivertsen, Hysing, Elgen, Stormark & Lundervold, 2009; Sivertsen, Posserud, Gillberg, Lundervold & Hysing, 2012; Sørensen, Hugdahl & Lundervold, 2008; Sørensen, Plessen & Lundervold, 2012; Ullebø, Posserud, Heiervang, Gillberg & Obel, 2011).

Barn i Bergen har hatt fire runder. Datainnsamlingen til den første runden hadde samtlige 9430 2.-4. klassinger (7-9-åringer) i Bergen som målgruppe og fant sted skoleåret 2002/2003. Denne runden fikk forskerne inn SDQ-P-data for 6913 av 9430 (73 %) barn i målgruppen (M. Hysing et al., 2009). Runde 2 fant sted fire år senere, da barna var 11-13 år, og omfattet 7007 barn med foreldresamtykke for nye undersøkelser fra runde 1. SDQ-P ble innhentet for 5781 barn (83 %) (M. Hysing et al., 2009). I runde 3 og 4 var barna henholdsvis 14- 16 og 16-18 år.

De inkluderte artiklene rapporterte gjennomsnittsskårer, samt kjønnsforskjeller, grenseverdier, faktorstruktur, diagnostisk nøyaktighet, forhold mellom SDQ-P-skårer og andre skalaer, indre konsistens og stabilitet. Dataene omfattet alle SDQ-P-skalaene, men noen av artiklene fokuserte på spesifikke skalaer. Forfatterne oppga ikke om det var mødre eller fedre som hadde fylt ut skjemaene.

Til sammen ti Barn i Bergen-delstudier undersøkte forskjeller mellom ulike underutvalg og referansegruppe fra hovedstudien. Underutvalgene bestod av barn med emosjonelle problemer (Ekornås et al., 2011; Heiervang et al., 2008), atferdsproblemer (Heiervang et al., 2008; Helland, Lundervold, et al., 2014; Munkvold et al., 2011), autismespekterforstyrrelse (Heiervang et al., 2008; Sivertsen et al., 2012), ADHD (Heiervang et al., 2008), tics (Hoekstra et al., 2013), språkvansker (Lundervold et al., 2008), kronisk sykdom (M. Hysing et al., 2009; Sivertsen et al., 2009),  og barn i barnevernet (Iversen et al., 2007).

Zippys venner

En annen stor studie var et klyngerandomisert kontrollert forsøk som inkluderte andreklassinger (gjennomsnittsalder 7,3 år) ved 35 skoler i Trondheim, Bodø og Østfold (Holen, Lervåg, Waaktaar & Ystgaard, 2012; Holen, Waaktaar, Lervag & Ystgaard, 2012). I alt 18 skoler (745 andreklassinger) ble trukket ut til å delta i det universalforebyggende programmet Zippys venner, som skal forebygge psykiske problemer hos barn ved å gi dem økte mestringsferdigheter. De øvrige 17 skolene (738 andreklassinger) ble trukket ut til å utgjøre en kontrollgruppe som ikke fikk noe tiltak. Forskerne fikk inn SDQ-P-data for 1278 barn (86 %) i denne studien, og rapporterte data omfattet gjennomsnittsskårer, faktorstruktur, korrelasjoner og indre konsistens.

Tidlig trygg i Trondheim

To artikler rapporterte data fra den longitudinelle befolkningsbaserte studien Tidlig trygg i Trondheim, med Trondheims rundt 3000 4-åringer som målgruppe (Sveen, Berg-Nielsen, Lydersen & Wichstrom, 2013; Wichstrom et al., 2012). Foreldre og barn ble rekruttert gjennom helsestasjonen, og 2475 familier samtykket til å delta. Til sammen 1250 av disse ble tilfeldig valgt ut fra fire strata av SDQ-skårer for å delta i det diagnostiske intervjuet Preschool Age Psychiatric Assessment (PAPA) (Egger et al., 2006)med en foresatt. Wichstrøm og kolleger rapporterte tverrsnittsdata for 995 (svarprosent 80 %) barn. I tillegg rapporterte Sveen og kolleger Area Under the Curve (AUC) for samsvar mellom SDQ-P Totale vansker og PAPA, samt indre konsistens og informantkorrelasjoner. For hvert barn var det enten mor (83 %) eller far (17 %) som hadde fylt ut SDQ-P.

Tracking Opportunities and Problems Project (TOPP)

Tre av de inkluderte publikasjonene stammet fra TOPP, en befolkningsbasert kohortstudie på Østlandet (Kjeldsen, Janson, Stoolmiller, Torgersen & Mathiesen, 2014; Mathiesen & Prior, 2006; Nilsen, Gustavson, Roysamb, Kjeldsen & Karevold, 2013). Studien omfattet 939 8 ½-åringer, hvorav SDQ-P-data fra mødre var innhentet for 401-535 deltakere (svarprosent 43 % - 57 % av de som var invitert ved T1, ved 18 mnd alder). De tre artiklene rapporterte standardiserte gjennomsnittsskårer, indre konsistens, kjønnsforskjeller, korrelasjoner og regresjonsanalyser for Totale vansker og for subskalaene Atferdsproblemer og Emosjonelle symptomer.

Romsdalstudien

 Obel og kollegers artikkel var en sammenstilling av SDQ-data fra forskjellige nordiske studier, hvorav åtte norske (Obel et al., 2004). Sju av de norske studiene er inkludert som primærstudier i denne PsykTestBarn-oversikten, mens den åttende har vi kun funnet data fra i Obel-artikkelen. Den åttende studien var en befolkningsbasert tverrsnittstudie fra fire kommuner i Romsdal. Barn i alderen 4, 7, 12 og 16 utgjorde populasjonen (N=2077), og Obel-artikkelen rapporterte SDQ-P-skårer for 417 sjuåringer. Forfatterne oppga ikke om det var mødre eller fedre som hadde fylt ut skjemaene.

Alvik 2013

I Alvik, Aalen og Lindemanns (2013)befolkningsbaserte kohortstudie fylte 1324 Oslo-mødre ut SDQ-P da barna var 5,5 år gamle. Forskerne undersøkte sammenhengen mellom mors alkoholbruk tidlig i svangerskapet og barnas SDQ-P-skårer, rapportert som forekomster i de tre SDQ-kategoriene «normal», «grenseområde» og «antatt klinisk område», for skalaene Totale vansker, Emosjonelle symptomer, Atferdsproblemer og Hyperaktivitet. Grenseverdiene for «grenseområdet» og «antatt klinisk verdi» var satt ved henholdsvis 80. og 90. persentilen.

Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa)

MoBa er en nasjonal kohortstudie i regi av Folkehelseinstituttet som følger mødre og deres barn. Deltakerne ble rekruttert i perioden 1999-2008 og omfatter over 100 000 barn. Vi har inkludert én artikkel fra en MoBa-delstudie hvor forskerne sammenliknet 3-åringer med medfødt hjertefeil (N=175) og den øvrige kohorten på samme alder (N=43929) med hensyn til ulike utviklingsområder (Brandlistuen et al., 2011). Det eneste resultatet fra denne artikkelen som var relevant for vår oversikt, var indre konsistens for SDQ-P-skalaen Prososial atferd (som i artikkelen kalles «Prosocial impairment»).

Mindre befolkningsbaserte studier

Blant de tre mindre befolkningsbaserte studiene var en mastergradsoppgave om språk- og sosioemosjonelle problemer hos 4 år gamle barnehagebarn (N=175) (Kleven, 2008). Studenten oppga ikke om det var mødre eller fedre som hadde fylt ut SDQ-P, og indre konsistens var den eneste rapporterte datatypen vi kunne bruke. Vi kunne ikke bruke de rapporterte skårene fordi de var transformert til indeksskårer.

Den andre studien var Javo, Rønning, Handegård og Rudmins (2009)undersøkelse av samsvaret mellom foreldre- og lærerrapporterte data for samiske og etnisk norske barn på 11-12 år (N=173). De eneste dataene vi kunne inkludere fra denne studien, var «Impact»-skårer for samiske og etnisk norske barn.

Den siste studien var Walhovd og kollegers (2012)undersøkelse av forholdet mellom hjernebarkens tykkelse og atferdsregulering hos barn og ungdom i alderen 8-19 år (N=106). Vi inkluderte gjennomsnittsskårer for Totale vansker, Hyperaktivitet/oppmerksomhetsproblemer og Atferdsproblemer fra denne studien.

 

Studier med selekterte utvalg

Fire av de 23 studiene med selekterte utvalg fokuserte på barn med psykiske problemer (Helland, Helland & Heimann, 2014; Mathiassen et al., 2012; Nilsen, Handegard, Eisemann & Kvernmo, 2015; Tromop, 2011), fem studier fokuserte på barn med psykososiale risikofaktorer (Aasheim, 2012; Clucas, Skar, Sherr & Tetzchner, 2014; Freuchen, Kjelsberg, Lundervold & Groholt, 2012; Lehmann, Breivik, Heiervang, Havik & Havik, 2015; Lehmann, Heiervang, Havik & Havik, 2014; Sherr, Skar, Clucas, von Tetzchner & Hundeide, 2014; Skar, von Tetzchner, Clucas & Sherr, 2015; Vaage et al., 2011; Vaage et al., 2009), ti på barn med somatiske risikofaktorer (Bjørgaas, Elgen, Bøe & Hysing, 2013; Diseth, Tangeraas, Reinfjell & Bjerre, 2011; Eilertsen, Rannestad, Indredavik & Vik, 2011; Feragen & Stock, 2014; Fjermestad et al., 2015; Gjertsen & Sanne, 2010; Hanssen-Bauer, Heyerdahl & Eriksson, 2007; Helgeland, Van Roy, Sandvik, Markestad & Kristensen, 2011; Kokkvoll, Grimsgaard, Steinsbekk, Flaegstad & Njolstad, 2014; Ramstad, Jahnsen, Skjeldal & Diseth, 2012), og fire på barn født prematurt/med lav fødselsvekt (Elgen et al., 2012; Fevang et al., 2016; Indredavik, Vik, Heyerdahl, Kulseng & Brubakk, 2005; Nordhov, Rønning, Ulvund, Dahl & Kaaresen, 2012) (Tabell 2).

Elleve av studiene hadde kasus-kontrolldesign, hvor forskjellige kliniske utvalg (N=19-255) av barn og ungdom i alle aldersgrupper var sammenliknet med ikke-kliniske utvalg av matchede kontroller eller med data fra en av de store befolkningsundersøkelsene på gjennomsnittsskårer eller andel «høyskårere» (Diseth et al., 2011; Eilertsen et al., 2011; Elgen et al., 2012; Feragen & Stock, 2014; Fevang et al., 2016; Freuchen et al., 2012; Gjertsen & Sanne, 2010; Helgeland et al., 2011; Helland, Helland, et al., 2014; Indredavik et al., 2005). Noen av artiklene rapporterte også indre konsistens.

Sju av studiene hadde tverrsnittdesign uten kontrollgruppe med utvalgsstørrelser som varierte fra 50 til 223 (Aasheim, 2012; Fjermestad et al., 2015; Hanssen-Bauer et al., 2007; Lehmann et al., 2015; Lehmann et al., 2014; Mathiassen et al., 2012; Ramstad et al., 2012; Vaage et al., 2011; Vaage et al., 2009). Rapporterte SDQ-P-data var hovedsakelig gjennomsnittsskårer, men én studie hadde også undersøkt den diagnostiske nøyaktigheten ved SDQ-P (Lehmann et al., 2014).

Fem studier evaluerte ulike tiltak: foreldreveiledningsprogrammet International Child Development Programme (ICDP) (Clucas et al., 2014; Sherr et al., 2014; Skar et al., 2015), tiltak for premature barn (Nordhov et al., 2012), tiltak for barn med overvekt/fedme (Kokkvoll, 2014), behandling ved psykiatrisk poliklinikk (Nilsen et al., 2015) og i psykiatrisk akuttenhet (Tromop, 2011). Utvalgsstørrelsene varierte fra 77 til 184, og relevante data for vår oversikt var gjennomsnittsskårer og indre konsistens.