Måleegenskaper ved den norske versjonen av Parental Stress Scale (PSS)

PSS - Parental Stress Scale

Forfatter
Hege Kornør og Jörg Richter
DOI
10.21337/0027
ISSN
1893-9910
År
2013
Årgang
3
Utgave
2
Nummer
4
Parental Stress Scale (PSS) er et spørreskjema med 18 utsagn som foreldre skal besvare for å gi et mål på stressnivå forbundet med det å være foreldre. Instrumentet ble utgitt på engelsk av de amerikanske forskerne Judy O. Berry og Warren H. Jones i 1995. Ane Nærde ved Atferdssenteret står bak den norske oversettelsen. Opplysninger om rettighetshavere foreligger ikke. Tidsbruk og kompetansekrav knyttet til bruk av testen er ukjent. Av 51 identifiserte referanser var det ingen som oppfylte våre søkekriterier. De psykometriske egenskapene ved den norske versjonen av Parenting Stress Scale er ukjente. Instrumentet bør ikke brukes klinisk før norske psykometridata foreligger.
 

Innledning

Parental Stress Scale (PSS) er spørreskjema utviklet av de amerikanske forskerne Judy O. Berry og Warren H. Jones (1995) for å måle individuelle forskjeller i stressnivå som resultat av det å være foreldre. Den norske versjonen av PSS er oversatt av Ane Nærde ved Atferdssenteret, tilbakeoversatt til engelsk og godkjent av Judy Berry. Forskningsprosjektet Kartleggingsverktøy i kommunene (KVIK), i regi av RBUP Øst og Sør, bruker PSS som ett av flere instrumenter. PSS ble også brukt i Atferdssenterets studie Barns sosiale utvikling.

Spørreskjemaet består av 18 utsagn som foreldre med minst ett barn under 18 år skal besvare ved hjelp av fempunkts Likert-skalaer fra 1 (veldig uenig) til 5 (veldig enig). Åtte av de 18 utsagnene handler om positive aspekter ved å være foreldre (emosjonelle fordeler, selvberikelse, personlig utvikling), og ti utsagn handler om negative aspekter (krav, kostnader, begrensninger). For å beregne den totale stresskåren snus verdiene på de positive utsagnene, slik at en høy skåre indikerer høyt stressnivå. Man kan oppnå en skåre mellom 18 og 90.

Det er ukjent hvor lang tid det tar å fylle ut skjemaet, men vi antar at 10 minutter er et rimelig anslag. Kompetansekrav for administrering, skåring og tolking av skårer er ukjent.

Den totale stresskåren til originalversjonen har en indre konsistens på 0, 83 (Cronbachs alfa) seksukers test-retest reliabilitet på 0,81 (Berry & Jones, 1995). Skalaen korrelerer dessuten med Parenting Stress Index (r=0,75). Dataene er hentet fra et utvalg på 1276 foreldre og er uttrykk for gode psykometriske egenskaper ved originalversjonen. Den spanske versjonen av PSS er oversatt og tilbakeoversatt av Oronoz og kolleger (Oronoz, Alonso-Arbiol & Balluerka, 2007). For å undersøke den spanske versjonens måleegenskaper brukte forskerne data fra 211 foreldre. En eksplorerende faktoranalyse ga en tofaktorløsning som forklarte 33,5 % av variansen når seks testledd ble fjernet. Den ene faktoren inneholdt stressorer ved det å være foreldre, og den andre inneholdt gleder ved foreldreskapet.

Metode

Vi søkte etter dokumentasjon på testens psykometriske egenskaper i databasene Norart, BIBSYS, SveMed+, CRIStin.no, Cochrane Library, PsycINFO, Medline, Embase og PubMed. Søkedato: 15.08.2013. Søkestrategien er tilgjengelig http://www.r-bup.no/CMS/ptb.nsf/pages/pss.

Vi hadde til hensikt å inkludere alle publikasjoner av studier som har undersøkt og rapportert minst ett av følgende i skandinaviske utvalg:

  • normdata for testen
  • reliabilitet: indre konsistens, test-retest og endringssensitivitet
  • validitet: samsvar med liknende testskårer, samsvar med referansestandard eller annet kriterium, og/eller faktorstruktur

I tillegg, og kun for norske versjoner av PSS, hadde vi til hensikt å inkludere publikasjoner som rapporterte gjennomsnittsskårer og/eller forekomster for henholdsvis generelle populasjoner og kliniske undergrupper.

To forskere gikk gjennom sammendragene til alle identifiserte publikasjoner, uavhengig av hverandre, etter at dubletter var fjernet.

Resultater

Litteratursøk

Det systematiske søket etter dokumentasjon på de psykometriske egenskapene ved den norske versjonen av PSS ga 51 treff, hvorav ingen virket relevante. Søket etter dokumentasjon på den svenske og danske versjonen ga 23 treff, og heller ikke her virket noe av innholdet i sammendragene relevant. Vi bestilte derfor ikke inn noen artikler for videre vurderinger.

Diskusjon og konklusjon

De psykometriske egenskapene ved den norske versjonen av Parental Stress Scale er ukjent. Forhåpentligvis vil to norske pågående studier gi mer kunnskap om målegenskapene ved PSS. Instrumentet bør ikke brukes klinisk før norske psykometridata foreligger.

Referanser

European Federation of Pscyhologist Association (EFPA). (2008). EFPA Review model for the description and evaluation of psychological tests: Test review form and notes for reviewers (3.42 ed.): EFPA.
Berry, J. O. & Jones, W. H. (1995). The Parental Stress Scale: Initial Psychometric Evidence. Journal of Social and Personal Relationships, 12(3), 463-472. doi: 10.1177/0265407595123009
Oronoz, B., Alonso-Arbiol, I. & Balluerka, N. (2007). A Spanish adaptation of the Parental Stress Scale. Psicothema, 19(4), 687-692.

Tema

Foreldrefunksjon

Aldersgruppe

Voksne