Forfatter

Ketil Hanssen-Bauer
Hege Kornør

Utgave

Årgang 2014, utgave 2 nr 3
Publisert: 18.08.2014

Vedlegg

Søkestrategi CSRS

Måleegenskaper ved den norske versjonen av Child Session Rating Scale (CSRS)

Children Session Rating Scale (CSRS) ble opprinnelig utviklet i USA i 2003 av Duncan, Miller og Sparks for å måle alliansen i psykoterapi med barn innenfor rammen av det de har kalt Klient- og resultatstyrt praksis (KOR). Den norske versjonen av CSRS kalles «Skala for samtalevurdering – barn og unge (CSRS)». Den er oversatt av Anne-Grethe Tuseth, og kan lastes ned fra internett. CSRS inneholder fire visuelle analoge skalaer som barn besvarer ved å markere på en strek fra trist ansikt til glad ansikt. Administrering og skåring tar få minutter, og det stilles ingen kompetansekrav til testbrukere.

Vårt systematiske litteratursøk etter dokumentasjon for måleegenskapene ved de skandinaviske versjonene av CSRS identifiserte ingen relevante publikasjoner.

Det foreligger ingen dokumentasjon på måleegenskapene ved den norske versjonen av CSRS. Studier som undersøker måleegenskaper er derfor nødvendig.

English abstract

Hanssen-Bauer, K. & Kornør, H. (2014). Psychometric properties of the Norwegian version of Child Session Rating Scale (CSRS). PsykTestBarn, 2:3.

The CSRS was originally developed in the USA in 2003 by Duncan, Miller and Sparks to measure the psychotherapeutic alliance with children within the frame of “Client directed and outcome informed practice”. The Norwegian CSRS version was translated by Anne-Grethe Tuseth, and is available online. The CSRS contains four visual analog scales that children rate by marking a line with a sad face in one end and a happy face in the other end. Administration and scoring takes few minutes and there are no requirements to test user qualifications.

Our systematic literature search for psychometric evidence for the Scandinavian versions of CSRS identified no relevant publications.

No evidence for the psychometric properties of the Norwegian version of CSRS is available. There is therefore a need for psychometric studies.

html Full tekst (HTML)     PDFCSRS hele artikkel (pdf)

 

Innledning

Child Session Rating Scale (CSRS) ble utviklet i 2003 av Barry L. Duncan, Scott D. Miller og Jacqueline A. Sparks ved Institute for the Study of Theraputic Change, USA. Det er utgitt en Håndbok for Klient- og resultatstyrt praksis (KOR) på norsk som er oversatt fra engelsk (Duncan & Sparks, 2008). I denne håndboken beskrives det at CSRS er barneversjonen av Session Rating Scale (SRS) som er laget for voksne. Håndboken angir at CSRS fylles ut av barn (Duncan & Sparks, 2008), men det er ikke angitt nærmere aldersgrenser. Den norske CSRS-versjonen kalles «Skala for samtalevurdering – barn og unge (CSRS)» og har i følge håndboken som hensikt å måle alliansen eller relasjonen mellom klienten og terapeuten. CSRS skal kunne fylles ut flere ganger i løpet av et psykoterapeutisk behandlingforløp og utgjøre systematiske tilbakemeldinger til terapeuten.

CSRS er oversatt til norsk av Anne-Grethe Tuseth. Vi har ikke funnet informasjon om hvordan oversettelsen fra engelsk til norsk er gjort, og ikke om det er fulgt prosedyre for tilbake-oversettelse, kulturelle tilpasninger eller om den tilbake-oversatte engelske versjonen er vurdert og godkjent av rettighetshaver. Den norske versjonen av CSRS kan lastes ned fra https://heartandsoulofchange.com/content/measures/login.php.

CSRS spør i innledningen «Hvordan var det å være her i dag? Kan du sette en strek på linjene nedenfor for å vise oss hva du synes». Videre i skjemaet er det tegnet fire forskjellige visuelle analoge skalaer (linjer) som hver skal være 10 cm lange. I den ene enden av hver linje er det et bilde av et trist ansikt og tekst, og i den andre enden et smileansikt og tekst.

 1. Over den første linjen står det «Å bli hørt». Til venstre for linjen ved det triste ansiktet står det «hørte ikke så godt på meg» og til høyre ved det smilende ansiktet står det «hørte godt på meg».

 2. Over den andre linjen står det «Hvor viktig». Til venstre for linjen står det «Det vi gjorde og snakket om var ikke så viktig for meg» og til høyre står det «Det vi gjorde og snakket om var viktig for meg».

 3. Over den tredje linjen står det «Det vi gjorde». Til venstre for linjen står det «Jeg likte ikke det vi gjorde i dag» og til høyre står det «Jeg likte det vi gjorde i dag».

 4. Over den fjerde linjen står det «Alt i alt». Til venstre for linjen står det «Jeg ønsker å gjøre noe annet» og til høyre står det «Jeg håper vi kan gjøre noe lignende neste gang».

Barnet setter en strek på hver linje for å markere hvor bra eller dårlig barnet vurderer de forskjellige skalaene. Vi har ikke funnet informasjon om hvor lang tid administreringen og skåringen tar, men etter gjennomgang av skalaen antar vi at det kun tar få minutter.

Håndboken i KOR (Duncan & Sparks, 2008) beskriver ikke hvordan CSRS skåres. Vi antar at CSRS skåres på samme måten som det beskrives for voksenskalaen SRS: Hver av de fire linjene skal være 10 cm. Svarene skåres ved å måle antall centimeter fra venstre start av hver linje til avkrysningen på linjen. Totalskår kan variere fra 0–40 og der en høy skåre angir en mer positiv allianse. Vi har heller ikke funnet beskrivelser i engelskspråklig litteratur om hvordan skalaen skåres.

I håndboken er det ikke referert kliniske grenseverdier for CSRS og ikke omtalt normdata eller måleegenskaper som reliabilitet eller validitet av CSRS. Vi har heller ikke funnet andre publikasjoner som rapporterer slike data om den originale engelske versjonen. CSRS er utviklet fra voksenversjonen SRS. Måleegenskapene for den amerikanske og den nederlandske versjonen av SRS er undersøkt for voksne over 18 år (Duncan et al., 2003; Hafkenscheid, Duncan & Miller, 2010). Den indre konsistensen var svært god; Cronbachs alfa 0,86 – 0,90. Begrepsvaliditeten ble undersøkt ved å korrelere instrumentet med andre relevante måleinstrumenter. Resultatene var utilfredsstillende; korrelasjonskoeffisientene var 0,48 og 0,07-0,27 for henholdsvis the Helping Alliance Questionnaire II (HAQ II) og Therapist Satisfaction Scale (TSS). Som uttrykk for prediktiv validitet, brukte studiene korrelasjoner mellom SRS-skårer tidlig i terapien, og siste utfylling av Outcome Rating Scale (ORS). Disse korrelasjonene varierte fra 0,19 til 0,42 (utilfredsstillende til god). Språkforskjellene, og at CSRS og SRS er ulike, gjør imidlertid at resultatene fra undersøkelsene av den amerikanske og den nederlandske versjonen av SRS verken kan overføres til norsk versjon av SRS eller av CSRS.

 

 

Metode

Vi søkte etter dokumentasjon på de psykometriske egenskaper til CSRS i databasene Norart, BIBSYS, SveMed+, CRIStin.no, Cochrane Library, PsycINFO, Medline, Embase og PubMed. Søkedato: 20.12.2013. Søkestrategien er tilgjengelig på http://www.r-bup.no/CMS/ptb.nsf/pages/csrs.

Planen var å inkludere alle publikasjoner av studier som har undersøkt og rapportert minst ett av følgende i skandinaviske utvalg:

  • normdata
  • reliabilitet: indre konsistens, test-retest, interrater og endringssensitivitet
  • validitet: samsvar med liknende testskårer, samsvar med referansestandard eller annet kriterium, og/eller faktorstruktur

I tillegg, og kun for norske versjoner av CSRS, ville vi inkludere publikasjoner som rapporterte gjennomsnittsskårer og/eller forekomster for henholdsvis generelle populasjoner og kliniske undergrupper.

To forskere gikk gjennom sammendragene til alle identifiserte publikasjoner, uavhengig av hverandre, etter at dubletter var fjernet. Alle publikasjoner som kunne virke relevante ble bestilt inn i fulltekst, og prosessen over ble gjentatt for fulltekstrapportene.

Planen var at to forskere skulle vurdere normering, validitet og reliabilitet, uavhengig av hverandre, ved hjelp av en tilpasset versjon av Test review form and notes for reviewers (EFPA 2008).

 

 

Resultater

Litteratursøk

Søket etter dokumentasjon for de psykometriske egenskapene til CSRS på norsk ga 16 treff (hvorav fem i NORA). De fem treffene i NORA ble ut fra tittel og abstract vurdert som mulig relevante og bestilt i fulltekst (Aurdal & Skjelten, 2011; Simonson, 2009; Slettebø & Askeland, 2013; Sukhodolsky & Scahill, 2012; Sundet, 2009). To av disse fem handlet om andre metoder enn CSRS (Simonson, 2009; Sukhodolsky & Scahill, 2012). De tre siste var en masteroppgave (Aurdal & Skjelten, 2011), en doktorgradsavhandling (Sundet, 2009) og en rapport fra utprøving av bl.a. CSRS (Slettebø & Askeland, 2013). De to første var rene kvalitative studier og rapporterte ikke CSRS-data. Den siste rapporten inneholdt heller ikke CSRS-data, men kun generelle vurderinger av metodikk knyttet til Klient- og resultatstyrt terapi, hvorav én gjaldt bruken av CSRS. Her var ikke CSRS omtalt eller vurdert separat. Søket etter tilsvarende dokumentasjon for den svenske og danske versjonen av CSRS ga 18 treff, hvorav alle artiklene ble vurdert som ikke-relevante ut fra tittel og sammendrag og ingen ble bestilt i fulltekst.

 

 

Diskusjon og konklusjon

Det foreligger ingen dokumentasjon for måleegenskapene ved den norske, svenske eller danske versjonen av CSRS. Heller ikke den amerikanske originalversjonen ser ut til å ha noen psykometrisk dokumentasjon. Med tanke på at dette er et instrument som brukes i stor utstrekning i Norge er det helt nødvendig med studier som undersøker måleegenskaper i norske populasjoner. Ved bruk på systemnivå for å evaluere brukertilfredshet hos pasientpopulasjonen bør man være oppmerksom på usikkerheten knyttet til hva instrumentet faktisk måler. Høye skårer er ikke nødvendigvis et uttrykk for brukertilfredshet. På grunn av mangelen på dokumentasjon anbefales ikke klinisk bruk hvor skårene til enkeltindivider får betydning for hvordan den videre terapien legges opp. Vi anbefaler derimot at det gjennomføres systematiske kliniske evaluerings- eller forskningsprosjekter som inkluderer psykometridata for CSRS.

 

 

Referanser

European Federation of Pscyhologist Association (EFPA). (2008). EFPA Review model for the description and evaluation of psychological tests: Test review form and notes for reviewers (3.42 ed.): EFPA.

Aurdal, Å. & Skjelten, I. M. (2011). Et evidensbasert familievern - et bedre familievern? En diskursanalyse av innføringen av det kliniske verktøyet Klient- og resultatstyrt praksis (KOR) i familievernet. Volda: BraVo.

Duncan, B. & Sparks, J. (2008). I fellesskap for endring: en håndbok i klient- og resultatstyrt praksis. Oslo: Gyldendal akademisk.

Duncan, B. L., Miller, S. D., Sparks, J. A., Claud, D. A., Reynolds, L. R., Brown, J. et al. (2003). The Session Rating Scale: Preliminary Psychometric Properties of a “Working” Alliance Measure. Journal of brief therapy, 3(1), 3-12.

Hafkenscheid, A., Duncan, B. L. & Miller, S. D. (2010). The Outcome and Session Rating Scales: A Cross-Cultural Examination of the Psychometric Properties of the Dutch Translation. Journal of Brief Therapy, 7(1 & 2), 1-12.

Simonson, E. L. (2009). School-based intervention programs for symptoms of traumatic stress. Stavanger: E.L.Simonson.

Slettebø, T. & Askeland, G. A. (2013). Kvalitetskriterier i sosialfaglig arbeid. Utprøvning av Klient- og resultatstyrt praksis (KOR) i Arbeids- og velferdsforvaltningen, barneverntjenesten, habiliteringstjenesten og kriminalomsorgens friomsorg (s. 74): Diakonhjemmet Høgskole.

Sukhodolsky, D. G. & Scahill, L. (2012). Cognitive-behavioral therapy for anger and aggression in children. New York: Guilford press.

Sundet, R. (2009). Client directed, outcome informed therapy in an intensive family therapy unit: a study of the use of research generated knowledge in clinical practice (Vol. no. 198). Oslo: Unipub.

 

Tilbake